Retningslinjer for hvordan Studentnyhetene på Radio Nova bør utformes.

Typer innslag: Det vil i hovedsak bli brukt seks former for innslag i nyhetene:

1.Melding: En melding er et tekstbasert innslag på 15-30 sekunder som leses av SA (Sendingsansvarlig). (Som en inntro uten påfølgende lydklipp.)

2.Klipp: Klipp er enkelt og greit en inntro etterfulgt av et lydklipp med én nyhetsverdig person. Ideell lengde: 10-20 sekunder.

3.Blokk: En blokk er et tekstbasert innslag av rapporterende karakter, altså lest av en journalist. Den kan være av forklarende karakter, eller brukes når tilgangen på klipp er dårlig. Ideell lengde: 30-45 sekunder.

4.Pakke: En pakke er en reportasje med intervju(er) og leseblokker av journalist og er den type innslag som kan være lengst pga dynamikken variasjonen av stemmer gir. Ideell lengde: 30-90 sekunder.

5.Intervju: SA intervjuer et nyhetsobjekt fra studio. Kan være direkte, eller ”as live” – dvs intervjuet er et opptak men virker på lytteren som om det er direkte. Ideell lengde: 3-5 spørsmål. Bør ikke være mer enn 2 minutter.

6.Toveis: Dette er også et intervju hvor SA stiller spørsmål, men intervjuobjektet her er en redaksjonell medarbeider. Det kan være en journalist eller en form for ekspertkommentator. Intervjuet er planlagt på forhånd slik at SA vet hva objektet har noe å fortelle om. Ideell lengde: 3-5 spørsmål, eller inntil 2 minutter.

En inntro til innslag 2-6 bør være på mellom 15 og 30 sekunder.

Klarhet:

Vi må si det vi ønsker å formidle på en enklest mulig måte uten at innslaget mister dybden og seriøsiteten. Setningene bør være korte. Heller to setninger enn én lang med leddsetninger. Setningen må bygges på en enkle måte. Husk at lytteren bare hører dette én gang. Vi må ikke skape ”hæ – hva-var-det-han-sa-situasjoner”. Språket bør ha en muntlig form som gjør det naturlig og lett å lese. Men: Å være klar er langt fra det samme som å være tabloid!

Regel nummer én for å gjøre et innslag forståelig for lytteren er å forstå saken selv. Ikke begynn å skrive på et innslag før du har funnet hovedelementene og du vet hva du vil fortelle. Når du har kommet dit kan du formidle informasjonen på en enkel og grei måte. Pass på at du ikke repeterer informasjon, eller tar med uviktige elementer.

Vinkling:

Husk å velge kun én vinkel! Flere vinkler forvirrer mer enn det gagner. Tenk gjennom hva det er du vil fortelle. Er det en konflikt i saken? Er den vesentlig for mange? Er saken nær våre lesere? Har den store konsekvenser?

Politikk og objektivitet: Journalistens egen politiske overbevisning bør ikke komme frem i reportasjen. Det er vanskelig, for ikke si umulig å lage nøytrale reportasjer, men som en regel bør nyhetsprioritering komme før politisk prioritering. På den annen side er Radio Nova en radiostasjon av og for studenter. Vi kan derfor tillate oss en viss partiskhet i studentstoff overfor makter og myndigheter. Dette må imidlertid ikke gå på bekostning av en åpen debatt hvor alle argumenter er velkomne. Vi skal selvfølgelig også være kritiske til studentpolitiske organisasjoner og organer.

Vær på vakt overfor påstander som er kamuflert som fakta! Særlig politikere liker å misbruke statistikk til sin fordel. Alle påstander MÅ kobles til et objekt, enten i et intervju, eller ved at journalisten understreker at dette er andres tanker og meninger.

Tilsvarsrett En som får kritikk rettet mot seg skal alltid gis anledning til å svare på kritikken!

Spørreord:

Husk å bruke spørreordene – hvem, hva, hvor, når, hvordan, hvorfor og på hvilken måte– når du intervjuer noen. De gir alltid bedre svar enn ja/nei spørsmål (lukkede spørsmål), som også vil gi mindre materiale å bruke. Men for all del; bruk lukkede spørsmål når du vil ha klare svar (’Vil du virkelig legge ned halvparten av alle høgskolene i Norge?’). ’Hvorfor’ er et gyllent spørreord. Du kan nemlig så godt som alltid spørre hvorfor til et svar (’Hvorfor vil du legge ned høgskolene?’). Bruk gjerne også formuleringer som ’hva synes/mener du om…’; åpne spørsmålsstillinger som gir forklarende svar.

Tall og statistikk: Forutsatt at stor nøyaktighet ikke er tvingende nødvendig; rund tallene opp eller ned! Si ’nærmere/nesten 2 000’ i stedet for ’1 975’ etc. Prosent gjør seg ofte best som forholdstall: ’en fjerdedel/hver fjerde’ i stedet for ’24%’.

Vær direkte: Ikke bruk man/en! ”Nå får du lånet rett inn på konto” fanger lytterens oppmerksomhet fordi han hører at det angår ham. ”Nå får man lånet rett inn på konto” gjelder alle andre enn meg. Skal lytteren tiltales er det best å bruke ’du’ fremfor ’dere’.

Forkortelser: De fleste Oslostudenter vet hva UiO, SiO, NSU, MF etc er, men for ordens skyld sier vi navnet fullt ut første gang i innslaget, deretter kan vi bruke forkortelsen. ANSA kaller vi ’Organisasjonen for norske studenter i utlandet’ og altså ikke med det engelske navnet. Vi kan også si ’ANSA – som organiserer norske studenter i utlandet’, kvalitetssikringsorganet NOKUT eller lignende. Unntaksvis kan forkortelser stå alene. Dette gjelder for eksempel NRK, CIA, FBI, NATO, EU osv.

Navn: Ta alltid med tittel før et navn, altså Utdanningsminister Kristin Clemet. Ellers kan lytteren fort begynne å lure på hvem Kristin Clemet er og dermed miste resten av innslaget. Del ikke opp tittel og navn, så som her: ”SVs skolepolitiske talsmann kritiserer Kristin Clemet. Rolf Reikvam hevder bla, bla, bla…” Det virker også forvirrende. Husk alltid å dobbeltsjekke navn/tittel og stavemåte. Det svekker vår troverdighet og er pinlig.

Tall: Skiv tall med bokstaver. ’Hundretusen etthundre og førtito’ i stedet for 100.142. Utskrevne tall er lettere og lese på sparket, men særlig viktig er det i forhold til at Digas kan beregne riktig lengde på teksten.

Stedsnavn: Du trenger ikke nevne hvor et sted er dersom det burde være innlysende for allmennheten. Alle vet at Paris ligger i Frankrike og vi burde vite at Bodø er i Nordland. Derimot kan det være få som vet at Erfjord ligger innerst i Ryfylke i Rogaland…

Klisjeer: Vær OBS! Klisjeer gir som regel dårlig radio, men kan av og til forsvares dersom de brukes bevisst.

Faguttrykk: Vær forsiktig med å bruke for mange faguttrykk. Hvis lytteren hører for mange ord han ikke forstår, og kanskje heller ikke får forklaring på, ekskluderer vi vedkommende fra det gode radiofellesskap. Det bør ikke skje. Studentnyhetene skal imidlertid ikke være noen tapetradio og vi kan derfor tillate oss et noe mer raffinert språk enn taxiradioen P4.

Språk: Nedlatende tale og banning bør ikke forekomme.

Tegnsetting: Bruk tegnsetting riktig og bevisst. Komma, kolon, semikolon, tankestrek og selvfølgelig punktum kan være til stor hjelp for SA. Særlig dersom SA ikke skulle ha anledning til å lese gjennom innslaget på forhånd.

HUSK følgende selvfølgeligheter: Les alltid gjennom det du har skrevet. Gjerne høyt. Lytt til sendingen for å høre hvordan innslaget ditt faktisk arter seg på luften.

Dette er en veiledende guide for hvordan studentnyheter ideelt sett bør lages. I den hårde hverdag har vi ikke alltid tid til å dyrke idealene – det må vi ta høyde for.

Vil du vite mer:

BBC har lagt ut sin Style Guide på nettsidene sine. Den kan være grei å se på selv om den naturligvis er skrevet for engelsk. Gå inn på nettsidene til BBC Radio Newsroom. Her klikker du deg videre til ”Radio News Style Guide” for en mer generell guide, og ”Alphabetical Checklist” for en oversikt over ord og uttrykk som ikke egner seg på radio, eller som er fort gjort og bruke feil. http://news.bbc.co.uk/hi/english/audiovideo/programmes/radio_newsroom/default.stm