(En kort inføring i intervjusituasjonen, opprinnelig avholdt av Olaf G. Alteren som et én times foredrag på Radio Novas kurs for nye.)

Hva jeg skal snakke om. Mine erfaringer. Tips, ideer og råd om hvordan gjøre intervjuer. Hva kjennetegner et godt intervju? Intervjusituasjonen

Intervjusituasjonen. Uansett hvor godt forberedt man er på intervjuet, så husk: intervjuet skjer der og da, her og nå. Det er viktig ikke å glemme å være i nuet.

Du har det fullstendige ansvaret for hvordan intervjuet utvikler seg. Det er du som journalist som stiller spørsmålet.

Det er ingen konkurranse der man konkurerer med intervjuobjektet. Vi er “generalister”, intervjuobjekter er “spesialister”.

Det har nylig vært oppe en sak der kommunikasjonssjefen i LHL, Mona Johansen, forteller at hun fikk en henvendelse fra P4 med ferdig manus til spørsmålene. Uansett hva som er sannheten i denne saken, så er det i hvert fall for meg totalt mot alt som har med god journalistikk å gjøre å forelegge intervjuobjektet med ferdigskrevne svar.

Vi skal stille spørsmål!!! –ikke kom med deklarasjoner, påstander eller utsagn. Hvordan kan vi få informasjon hvis vi har mer lyst til å deklarere?

Det er alltid enklere for en profesjonell medietrent politiker, direktør eller talsmann å sabotere det, hvis du kommer med deklarasjoner i stedet for spørsmål.

Still aldri to spørsmål samtidig. Hvorfor gjør vi så ofte denne feilen? Ikkje overdriv spørsmålene, med å overlasse spørsmålet med masse elementer. Det er ikke viktig å vise hvor mye man som journalist tror man vet. Og vær varsom med bruk av detaljer, det kan fort slå ut feil. Såkalte trigger ord, landminer.

Lukkede spørsmål som bare gir ja nei svar gir sjeldent overraskende og beskrivende svar. Dette er spørsmål som starter med et verb.

Gode og dårlige eksempler på intervjuer.

Hvis du overdriver spørsmålet, eller viser for mye medfølelse, så vil intervjuobjektet nesten automatisk komme med en understatement.

Hvorfor? Fordi de føler at de må motbalansere ditt “ubalanserte”spørsmål. Når vi stiller lukkede spørsmål, høres dette ofte tøft og hardt ut –men de er verdens enkleste spørsmål å komme unna. Vi klarer ikke å gjøre de ansvarlige ansvarlig for det de sier –de kan i stedet kommentere det vi sier/påstår… Eksempel: Hvorfor er det såutrolig mange flinke og dyktige journalister på Radio Nova?

Hva lærer politikere og maktmennesker på sine kurs? De lærer å bygge bro fra spørsmålene vi stiller, til et ferdig utarbeidet budskap. 1) Må komme løs fra spørsmålet –sabotere spørsmålet. 2) Spinne saken-og avlevere budskapet –dvs. Ta kontroll. For å få til dette, må de bygge en bro fra vårt fokus som journalister, til deres eget fokus som maktmennesker….

Eksempel på en bro: ”Ikke i det hele tatt”. ”Jeg vurderer det ikke slik “ ”Det viktigste i denne sammenheng…..” “Et viktig perspektiv i denne sammenheng…” ”Det er mulig. Men påden andre siden….” ”Det er for tidlig åsi noe om….” ”Det som er det viktigste poenget…” —–etter disse “bro-formuleringene”kan de svare neste hva som helst

Hva er vår motreaksjon? 1) Still åpne spørsmål: -reiser et krav om et svar/ en forklaring/ bedre sitater. Prøv å unngå spørsmål som starter med et verb. Straks du begynner med et verb –så er spørsmålet nødt til å bli “lukket”. Et åpent spørsmål starter med de elementære: Hva, Hvordan, Hvem, Hvorfor, Hvor.

2) Still nøytrale spørsmål Prøv å gjøre spørsmålene fri for verdier!!! Da unngår du underdrivelser.

3) Still enkle spørsmål Da får du oftere klare svar -ekstremt enkle prinsipper, men ofte vanskelig å huske mens intervjuet pågår –start derfor med NØYTRAL spørsmål…

Det er mange forskjellige typer intervjuer – du har intervjuer som mer kan karaktiseres som samtaler, andre mer rendyrkete intervjuer som handler om å få fakta på bordet og så har du såkalt “hard talk” der man som journalist er ute etter å få rene svar for pengene.

Lytt til intervjuobjektet og bruk elementer i svarene til nye spørsmål. Det kan være ord som kan skape spørsmål som setter problemstillingen i et nytt lys, at du får informasjon du ikke hadde forventet.

Hvordan lage en strategi…. 1. Vi må finne ENIGHET. Hvis vi ikke kan bli enige om noe som helst –og en felles grunn –så har vi ingen debatt –og vi kommer ingen vei. Hvis du klarer å finne noe både du og intervjuobjektet er enige om –da har du kontroll over intervjuet. Hvordan? Still “HVA”-spørsmålene og HVORDAN-spørsmålene først, før du stiller “HVORFOR”-spørsmålene. HVA OG HVORDAN etablerer fakta –og enighet.

2. Bearbeid svarene-ikke spørsmålene. La DEM ta initiativet. Så må de dokumentere hva de skal sier.

3. Utløs “bevisbyrden”som ligger i svarene. Den personen som kommer med en uttalelse, må også bevise den.

Hvordan utløser vi ”bevisbyrden”? Spør for eksempel ….. Hva mener du med det? Hvordan vet du det? Hva tenker du påda? Hva slags eksempler har du på dette?

Her er det også viktig å lytte nøye og trekke ut detaljer til oppfølgingspørsmål. Gjør intervju objektene ansvarlige for uttalelsene de kommer med. Be om eksempler, hvordan håndterer du dette, hvilke alternativer har du, på hvilken måte, hvordan da? Hvordan vil du beskrive dette? Hvorfor? Hvorfor det? Hvordan var det? Hva mener du med det?

Hva skjedde? -Dette er et spørsmål vi har glemt å spørre. -Alle må svare på dette spørsmålet –hvis ikke, er de skyldige.

Andre hjelpespørsmål: -hva er effekten? -hvilke følger har dette? -Hvordan tolker du dette? Hvordan forstår du dette? -Hvilket utslag gir dette? -Hva føler du? -Hva tenkte du på? Hvilke tanker føk gjennom hodet ditt? -Hvordan virker dette?

Hvor skal vi begynne? 1. Start med starten –det kronologiske intervjuet er ofte det enkleste, og det beste… 2. Påhvilket punkt i tiden bør vi starte intervjuet? Den klassiske strukturen til en historie:Livet er normalt - noe skjer - livet blir normalt igjen status quo vendepunktet tilbake til status quo En historie uten noe vendepunkt –er trolig ikke noen historie åspare på…. Start intervjuet rett før status quo blir brutt Eks. Spar risikospørsmål til slutt.