av Audun Mortensen - svar på kronikken “Porque Øya?”
viser til kjetil moens kronikk som allerede i tittelen avslører en feiltolkning av undertegnedes kronikk “porque quart”. la oss få en ting av veien med en gang; undertegnede hadde ingen intensjoner om å fremlegge øyafestivalen som et konkret alternativ til quart ettersom at øya trolig har sikret seg store samarbeidspartnere allerede, slik de har for vane å gjøre.
det var heller ingen intensjon om å kaste en brannfakkel inn i møterom 3 der unge moen og hans disipler har bedrevet idémyldring over en lav sko. det kan imidlertid være fruktbart med flere perspektiver i dagens bookingdiskurs som for undertegnede synes å være preget av ukritisk surfing på undergrunnshypes, avtagende fantasi og uklare programprofiler.
som et slags motsvar til min liste over underlige quartbookinger, viser moen i sin liste over “kritikkverdige” øyabookinger følgende:
Animal Alpha – har utspilt sin rolle totalt. diskJokke – har spilt 8 ganger i Oslo siste 5 mnd. Ida Maria – spilte på Quarts demoscene i 07. Kung Fu Girls – Spilte på Novafest i '93. Lykke Li – spiller på Quart måned før. We – tidenes mest meningsløse booking. Hvorfor?! Igjen?!
jeg er her enig i moens synspunkter, men ønsker å presisere at disse 6 artistene er langt fra å være de virkelige store og cutting edge navnene på øyas plakat.
i den sammenheng vil jeg tro at de fleste oppdaterte musikkinteresserte samtykker i at navn som health, no age og beirut er noe av det mest interessante akkurat nå på bakgrunn av monumentale utgivelser i fjor. så vidt jeg kan se, har ingen andre norske festivaler fått med seg dette. de var kanskje mer nysgjerrige på nytt materiale fra kent evt. madcon. og da har jeg ikke nevnt my bloody valentine, sigur ros, n.e.r.d., girl talk (dette er vel en personlig favoritt unge moen?) iron & wine, the national og jose gonzalez en gang. men de kommer til øya altså.
dette innebærer at de 6 artistene moen mente var kritikkverdige utgjør en minimal del av et program som i skrivende stund teller 47 artister totalt. moens argumentasjon er enkel:
Så når han booker Saul Williams, Spank Rock, Justice etc., så er det fordi han vil ha bra band som er bra live. Og disse vil fortsatt være attraktive for publikum på Vestlandet og mange fra Østlandet
selv om undertegnede er enig i at moens 6 utvalgte øyaartistene er svake - personlig avskyr undertegnede 3 av de - kan utvilsomt moens egen argumentasjon brukes i forsvar for øyaartistene han selv kritiserer. ida maria, diskjokke, kung fu girls, we etc har en solid fanskare - akkompagnert av solid pressedekning - i østlandsområde og er vel i utgangspunktet kjent for å være nettopp “bra live”, slik unge moen formulerer seg.
audun “stolt men forlatt på en øde øy(a)” mortensen
Hvordan vil Moen forsvare Quart etter disse personangrepene? Les snevert syn på virkeligheten