====== Kurs i nyhetsjournalistikk ====== for Studentnyhetene, Radio Nova **Hund bet postbud** Angår bare postbudet, hundeeieren, forsikringsselskapet, hunden og kanskje et par til. **Postbud bet hund** Angår postbudet, hundeeieren, hunden, hundens forsikringselskap og forbløffer alle. **JOURNALISTISKE KRITERIER OG HJELPEMIDLER** Journalistikkens seks hjelpeord + ett stort spørsmål hvem, hva, hvor, når, hvordan og hvorfor + hvilke følger? Hver gang du skal dekke en sak skal du få svar på disse spørsmålene: Hva har skjedd? (Hvem, hva, hvor og når) Hvordan skjedde det? Hvorfor skjedde det? (årsaken) Hvilke følger har det? (Konsekvenser for personer/instutusjoner/lovverk etc) Nyhetskriterier For at saker skal ha en nyhetsverdi må de inneholde momenter som gjør dem relevante for lytteren. Vi kaller disse momentene for nyhetskriterier. De kan oppsummeres slik: (S)KVISA – den klassiske huskeregelen (Student) – kun for Nova Nyheter og de fleste andre studentmedier Konflikt; strid mellom mennesker og interesser. Eks: Bondevik og Stoltenberg uenig om valgresultatet – vil ha makten begge to. Opprør, demonstrasjoner og krig. Vesentlighet (fremskritt, ødeleggelser, konsekvenser): at det har konsekvenser for mange mennesker eller et enkelttilfelle som er livsviktig for noen. Identifikasjon (nærhet i tid og sted, menneskelig interesse): Noe som lytteren kan identifisere seg med, tenke: “Det kunne vært meg.” Sensasjon (personorientert, høy rang, fremtredenede stilling, betydning, penger, sex): Type mann bet hund, eller løve fikk elefantunger. Noe som er uvanlig. Ser veldig mye av det i VG og Se og Hør. Aktualitet (tidløshet, gjentakelse, gjenkjenning): Noe tidstypisk; antallet druknede om sommeren, issalget, meningsmålinger ved valg eller man følger opp en sak fra flere vinkler. **KILDER** Hvor finner jeg saker og fakta? Skriftlige kilder: Aviser, nyhetsbyråer, tidsskrifter, internett A-tekst, arkiver, bibliotekets søketjenster Postjournaler fra universiteteter, høyskoler og departementer Nettsider: Nova nyheter har sin egen linkeside. Vi legger til stadig, si i fra hvis du oppdager nye. Saksdokumenter Muntlige kilder: kollegaer, venner og kjente kilder, personer i private og offentlige organisasjoner og bedrifter fagmiljøer som forskere og eksperter Kildekritikk Behandle all informasjon med et kritisk øye. Før du tar fakta og uttalelser for “god fisk” bør du tenke igjennom et par ting. Hvilke interesser/motiver har kilden? Økonomiske interesser? Politiske interesser? Vennskap eller slektskap? Uvennskap eller hevnmotiv? Ønsker kilden å bruke deg eller å hjelpe deg? - Har han/hun godt nok grunnlag for påstanden, eller er han bare annen- og tredjehåndskilde? Kan opplysningene dokumenteres? Dobeltsjekk opplysningene med andre kilder. **FRA VINKLING TIL STRUKTUR** Vinkling og fokus Innslaget ditt må ha en vinkling. Dette er kjernen i saken og det er også viktig at saken har et skarpt fokus. Tenk kamera. Du tar bilde av noe fra en vinkling (enten froske- eller fugleperspektiv) og du fokuserer på noe i bildet. Vinkling: Hva er historien? Hva er konflikten? Kjernen i saken? Prøv om du kan lage en head eller en intro hvis du ikke er sikker på vinklingen. Fokus: Handler om å smalne inn vinklingen på saken din ved å bare fokusere på et moment, eller ett aspekt av saken. Spiss saken med andre ord. Intervjuet Før intervjuet: Forbred deg godt, skriv ned spørsmål og husk at du spør på vegne av lytteren. Still ett sprørsmål av gangen. Still spørsmålet på nytt hvis du ikke får svar på det du spør om. Kan være lurt å omformulere litt. Vær ikke redd for å stille de enkle spørsmålene. Hvis du ikke skjønner noe, kan det også gjelde lytteren. Legg ikke inn premisser i spørsmålet som intervjuobjektet kan polemisere med. Men kom gjerne med utsagn andre kilder har uttalt og spør om kommentar til det. Følge godt med på hva intervjuobjektet sier, og still oppfølgingsspørsmål. Gjør premissene for intervjuet klart på forhånd Ikke stress med neste spørsmål. En liten pinlig pause kan få intervjuobjektet til å snakke. Etter intervjuet: Dette kan du bruke av råteipen: Meningsyttringer Oppsiktvekkende opplysninger som trenger en stemme (kilde) for å bli troverdige. Følelser: engasjement, sinne og sorg Ikke klipp pauser som kan hjelpe innslaget ditt. Råteipen er kun opplysninger som på en skriveblokk. Det er journalistens jobb å “sy” dette sammen med fakta og sette dette i sammenheng. Skrive head og intro Head: Skal selge saken din til lytteren og ikke være altfor lang. Det kan gjøres på forskjellige måter. I form av en oppsummering av saken, “sakens kjerne.” Som en appetittvekker – lytterne skal tenke “Dette vil jeg høre mer om.” Pirre nygjerrigheten – gjerne tvetydig. Intro: Denne er avgjørende for om lytteren hører videre på innslaget. Den bør være lett forståelig og introdusere hvem, hva og hvor. Ikke repeter headen ord for ord, det blir gammelt nytt. Ikke fortell alt. Det skal kun være en introduksjon. Pass på at det ikke blir logiske brudd mellom intro og sak. Som å introdusere intervjuobjektet når det er reporteren som snakker først. Siste setning i intoen skal lede inn i saken. Les head og intro høyt. Høres det bra ut? Er det for lange setninger eller klarer du å trekke pusten. Kan noe misforståes? Skrive blokker og lage lydinnslag Blokkene skal binde klippene dine sammen til en sak. Men du kan også skrive en blokk alene. Ofte brukes det når du har mye info, men du har problemer med få tak i et intervjuobjekt, eller når en journalist har spesialkompetanse på området. Husk at en blokk er en faktaorientert enhet. Pass på logisk overgang mellom intro og blokk. Anslaget kan gjerne være kontentum eller en blokk med en billedliggjørende beskrivelse. Ikke gjenta introen i blokken. Ta ikke med vanskliggjørende momenter som kan forvirre lytteren. Vær muntlig og skrell bort overflødig ord. Rund av tall og ha med minst mulig av dem. Sett punktum. Dobbeltsjekk navn. Dette er viktig! Det er flaut å si feil navn, og helt unødvendig. Dobbeltsjekk også fakta. Historisk presens. Les blokkene høyt før du går i studio. **Strukturen i innslaget** Dette er vanligvis en naturlig rekkefølge å presentere informasjon i en melding: Hvem Hvem har sagt noe/hvem har det skjedd noe med? Hva Hva har blitt sagt/hva har skjedd/skal skje? Hvor Hvor skjedde det/skal det skje? Når Når skjedde det/skal det skje? Dan (hvordan) Hvordan skjedde det/vil det skje? For (hvorfor) Hvorfor skjedde det/skal det skje? Også i en inntro vil det ofte være riktig å bruke denne rekkefølgen. Hvordan og hvorfor utelates gjerne for å bli besvart i lydklippet. Det viktigste med en inntro er likevel å selge lydklippet til lytteren, vekke appetitten og gjøre det lett å forstå innslaget. Summér gjerne opp lydklippet i inntroen, men pass på at du ikke gjentar noe som blir sagt i klippet. Det unngår du ved alltid å vite hva som blir sagt… Eksempel: (Hvem:)Utdanningsminister Kristin Clemet sier til Radio Nova (Hva:) at hun vil legge ned halvparten av høgskolene i Norge. (Hvor:) Det er i første omgang Vestlandet som vil bli hardest rammet. (Når:) Hun håper å få gjennomført planene i løpet av 2007: Vil du heller ha det litt mer sensasjonspreget kan du snu om på hvem og hva: Halvparten av alle høgskolene i landet kan bli lagt ned. Det forteller undervisningsminister Kristin Clemet til Radio Nova. Vestlandet vil bli rammet først. Får Clemet det som hun vil kan nedleggelsene være gjennomført allerede i løpet av 2007: Faren med denne catchy varianten er at lytteren kan miste hovedpoenget siden det kommer helt først. Prøv deg litt frem og bli bevisst på de valgene du tar!