====== Kurs for nye ====== v/ Victoria Wilden Velkommen til RADIO NOVA!  På nybegynnerkurset skal du lære noen grunnleggende begreper og teknikker innen radiojournalistikk for å kunne lage en radioreportasje. I løpet av en hektisk kurshelg skal du sammen med erfarne radiomedarbeidere få et innblikk i den journalistiske prosess. Foruten en innføring i journalistiske verktøy, innebærer dette også en gjennomgang av de tekniske hjelpemidler journalisten omgir seg med, samt journalistens etiske forpliktelser.  Kurset skal med andre ord gi deg: en journalistisk innføring i radioinnslagets muligheter, med fokus på journalistens verktøy og virkemidler.teknisk kompetanse til å gjennomføre et intervju og forberede produksjon, med fokus på riktig bruk av utstyr, et bevisst forhold til medias virkemidler, med fokus på journalistens rolle og presseetikk. Radio spiller først og fremst på følelser. Dine beskrivelser, intervjuer og lydopptak skal skaper bilder i hodet til lytteren. Tall fungerer dårlig på radio, det som imidlertid er glitrende på radio er den gode historien. Men den må være godt fortalt av både deg og dine kilder. Bruk lyd og beskrivelser for å krydre historien. Den minste lyd eller den korteste beskrivelse kan gi et bilde du aldri glemmer.  Når du begynner i Nova er du en helt vanlig lytter, når du har vært her en stund vil du merke at du lytter til radio på en annen måte. Du analyserer.  * Om dette heftet   Dette er heftet er ment som en hjelp og en brukerstøtte til deg som ny medarbeider. Nybegynnerkurset, og derfor også heftet, er omfattende og informasjonen kan virke overveldende. Da er det heller ikke meningen at dette skal pugges. Det som derimot er vår hensikt og vårt mål er at dette heftet vil følge deg gjennom din første tid på Radio Nova, og at du stadig vil ta det frem for å friske opp kunnskaper.   Lykke til!  **1.Radio-ABC** Å lage reportasje likner veldig på å bygge med legoklosser. Det er forskjellig elementer som kan settes sammen må alle mulig forskjellig måter. Satt sammen på noen måter vil det føre til det komplette kaos, andre måter vil bli den mest fantastiske reportasje. Prix Radio-verdig.  Reportasjens elementer (eller klosser om du vil): Topp/intro - den delen av saken din som leses av programleder i studio. Dette skal du kun skrive. Intervjustrekk - de beste og mest relevante bitene fra intervjuene dine Kontentum også kalt miljølyd - lyder du tar opp når du er ute på reportasje. Dører som går opp og igjen, trafikkstøy, noen som koker tevann osv. Bruk mikrofonen godt til å fange opp lyder tett på. Sett alltid av tid til å ta opp kontentum når du er ute og gjør opptak. Ha alltid på øretelefoner når du tar opp lyd - da vet du hva du har! blokker - dine små setninger som binder hele reportasjen sammen musikk - rett og slett (apropos)musikk Disse delene klippes opp i forskjellige lengder og mixes sammen til en reportasje.  Vi kommer tilbake til de forskjellige delene i løpet av kurset **2. Planlegging og research** MÅL med denne etappen: Finne en sak, få mer kunnskap og finne frem til kilder. Samt begynne å tenke på hvordan reportasjen skal høres ut. DELMÅL 1 - Finne en sak De beste innslagene er de som er godt forberedt. Bak et godt forberedt innslag ligger både planlegging og research. Å finne en sak er alltid det vanskeligste for en fersk journalist. Ikke fortvil. Det kommer seg etterhvert. Skriftlige kilder: Aviser, nyhetsbyråer, tidsskrifter, internett A-tekst, arkiver, bibliotekets søketjenster Postjournaler fra universiteteter, høyskoler og departementer Nettsider: Nova nyheter har sin egen linkeside. Vi legger til stadig, si i fra hvis du oppdager nye saksdokumenter Muntlige kilder: kollegaer, venner og kjente kilder, personer i private og offentlige organisasjoner og bedrifter fagmiljøer som forskere og eksperter Spørsmål du bør tenke på i planleggingsfasen når du vet hva du skal lage sak om:   Hvilken sjanger?  Skal innslaget være morsomt eller saklig, underholdende eller alvorlig?  Skal du bruke musikk?  Skal du bruke gamle klipp?  Skal du bruke lydeffekter? Byr ideen din på mye reportasjelyd (kontentum)? Byr ideen på mange scener? Skal du bruke mange store leseblokker eller få, små eller ingen?  Kan du bruke enquete? Hvordan skal du dandere saken?   Omfang  Hvor mye er saken verdt?  Har du en tidsramme å forholde deg til? Skal det være oppfølgning i studio etterpå? DELMÅL 2 - Få mer kunnskap Research er innhenting av bakgrunnsinformasjon. Å innhente informasjon kan være en utfordring, men det å filtrere det relevante fra det irrelevante er kanskje en enda større utfordring. Det er derfor viktig å vite hva du er ute etter, jamfør avsnittet om planlegging. Satt på spissen; det er ikke noe vits i å innhente informasjon om finansministerens oppvekstvilkår når saken er kronekursen. Skal du derimot lage et portrett av Kristin Halvosen kan en telefon til moren hennes være mye verdt.   En av dine viktigste jobber som journalist er å sjekke om fakta er riktig. De betyr at en kilde aldri er nok. Bruker du wikipedia må du dobbeltsjekke dette med minst en annen kilde, gjerne flere. Det kan være andre nettsider, leksikon, fagpersoner, avisarkiv (retriever) eller andre pålitelige kilder. DELMÅL 3 - Finne frem til intervjuobjekter Når du leter etter intervjuobjekter til radio er det viktig at de fungerer på radio. Disse menneskene bør være velformulerte, ha en god stemme å høre på og være engasjert i det de skal snakke om! Det finner du ut ved å snakke med dem (hvis du vet det fra før.) Å snakke med folk er den viktigste delen av researchen. Uten å prate med folk kan du heller ikke vite hva de har å si. Dette vil gjøre intervjusituasjonen mye lettere, og det kommer til å gjøre råteipen din kortere fordi du vet hva du er ute etter før opptaket går. Kilder  Kilder kan være så mangt. Det vi først tenker på er levende mennesker som kan fortelle oss noe. Men det kan også være dokumenter, gamle arkivkutt, tidligere avisartikler, statistikk osv. Man skal alltid være kritisk til kildene sine. Still deg selv alltid følgende spørsmål:   Hvorfor forteller hun/han meg dette, hva tjener vedkommende på det? Det er ikke nødvendigvis galt å bruke en kilde med en spesifikk agenda. Men man skal stille kritiske spørsmål til vedkommende. Ikke la deg lure. Er kilden relevant, forteller denne kilden oss noe vi trenger en kilde til å si, eller er det selvfølgeligheter eller utenfor tema? Kommer kilden med fakta eller meninger? Kan han eller hun bevise det han mener med fakta?   Type levende kilder: Informasjonsmedarbeidere: Stort sett alle bedrifter, undervisning-, forskningsinstitusjoner og offentlige kontorer har pressekontanter. Disse er lure å ta kontakt med. Men vær klar over at deres jobb er å få deres arbeidsgiver til å fremstå i det beste lys. De kan gi deg masse informasjon, men de kan også holde tilbake en hel del. Bruk dem, men bruk dem varsomt! Eksperter ved institutter, stiftelser, universiteter og høyskoler. Politikere: student-, lokal-, fylkes- og stortingspolitikere. Aktivister.   Aviser og tidsskrifter  Disse har som regel egen internettside med mulighet for artikkelsøk. Som regel er nettadressen www.navn.no/com. Dersom du vil søke i utenlandske aviser er det lett å finne nettadressen ved hjelp av en søkemotor. Når det gjelder tidsskrifter finnes det nesten like mange som det gjør hobbyer. For å gjøre det enkelt for deg har mange nettsteder en oversikt over både tidsskrifter og aviser, som for eksempel www.startsiden.no. Når det gjelder NRK, er de fleste villige til å delta i Radio Nova-saker. Standard form på mail-adressene på NRK er: navn.etternavn@nrk.no. Ikke vær redd for å sende mail, dog må telefonen ofte benyttes da NRK-ansatte har en tendens til å ignorere elektronisk post. Ring sentralbordet, presenter deg som Radio Nova-journalist og be om å bli satt over til rette vedkomne. Kommer du ikke fram, setter de deg som regel over til mobiltelefon.   Internett  Det aller meste har i dag en hjemmeside. På hjemmesiden finner en ofte generell informasjon samt kontaktinformasjon. Ønsker du informasjon om saken fra andre, uavhengige kilder kan det noen enkle søk på internettet gi god uttelling. Her er noen gode internettsider du kan benytte deg av.   Diverse søkemotorer som: www.google.no og www.altavista.no Webatekst nyhetsbase: www.mediearkivet.no, klikk deg deretter videre til ATEKST Leksikon: www.britannica.com Departementssidene: www.odin.no   Offentlige postjournaler  Her finner nesten alltid noe oppsiktsvekkende som kan gi informasjon eller inspirasjon til en sak.     Universiteter og høyskoler En utømmelig kilde! Ta kontakt med informasjonsavdelingen. Sjekk nye doktorgraddisputanter. Ved å gå inn på www.uio.no og deretter klikke deg videre til det aktuelle instituttets hjemmeside, finner du som regel en liste over ansatte og ulike kompetanseområder. Sjekk også ut www.forskning.no.   Omgivelser  Dersom du skal gjøre et portrettintervju kan det være lurt å snakke med venner, kollegaer og familie av vedkommende. På den måten kan du få gode og morsomme historier du kan bruke i intervjuet.    Dersom du skal gjøre et saksintervju, er et lurt triks å snakke med noen som har et helt annet syn enn det vedkommende representerer. Har du finansministeren i studio for å snakke om norsk økonomisk politikk, bør du snakke med en representant for V eller H. På den måten vil du være godt utrustet til å stille kritiske spørsmål.   Radio Nova/redaksjonen din  På Nova finner du ca 100 halvstuderte røvere med kompetanse innen en rekke områder på alt fra kvantefysikk og Midt-Østen til kroppsmaling og musikk. Bruk gangene på Nova aktivt, det bor mye kompetanse i krokene. Har du nå en idè om hvor du finner saker og hvillke kilder du skal bruke? **3. Vinkling/Fokus (samt Topp/Intro/Teaser/leseblokker)** MÅL med denne etappen: Spisse saken og lage et teoretisk utkast med topp, intro, teaser og leseblokker Nå har du gravd deg ned i materien, lært en hel masse og du er klart til å begi deg ut i den store verden med mikrofonen som ditt våpen. Sagt mindre klisjefullt: Det er påtide å gjøre intervjuene. MEN før du skal ut må du vite hvordan du vil vinkle saken din. Det er også lurt å skrive en skisse til saken din - med topp, intro, teaser og blokker. DELMÅL 1 - Spisse saken - Vinkling og fokus Journalistikk handler i all hovedsak om å fortelle historier. Og god journalistikk handler mye om å begrense seg til å fortelle én historie om gangen. Det betyr at når du skal lage et innslag må du på forhånd bestemme deg for hvilken historie du vil fortelle. I avisen New York Times blir journalistene bedt om å gå tilbake til arbeidspulten sin dersom de ikke med en enkelt setning kan svare på følgende spørsmål før de går ut i felten: «What’s the story?». Vinkling og et klart fokus er viktig fordi det gir innslaget retning og lytteren klarhet. Manglende vinkling gjør innslaget rotete og lytteren forvirret. I verste fall kan en sitte igjen med et langt innslag som allikevel gir lite informasjon.   Vinkling og fokus er to nært beslektede begrep, som begge er hentet fra foto og film. Hvis man tenker på foto, så kan to ulike vinklinger være froskeperspektiv (objektet blir framstilt som stort, farlig og skremmende) og fugleperspektiv (objektet blir framstilt som lite og hjelpeløst). Valg av et bestemt fokus gir et godt og skarpt bilde. Velger du verken frosk eller fugl blir bildet uskarpt. Man kan altså gjøre tilsvarende grep når man framstiller en sak på radio. Ved å velge fokus og vinkling trer objektet, det vil si problemstillingen eller personen, skarpt fram.   Å finne en vinkling er ofte vanskelig, og det er derfor man lett fristet til å hoppe over hele problemet og gå ut med blank blokk. For å finne en vinkling kan noen hjelpespørsmål derfor være nyttig. Spør deg selv:  Hva vil du fortelle? Hvorfor fanget saken min interesse? Hvilke sider ved saken synes mest interessant? Er det en klar konflikt i saken? Er det personen som er interessant i seg selv? Er det et fenomen som er interessant i seg selv?   Se så om du kan svare på spørsmålet «What’s the story?».  Men for all del, det hender at saken viser seg å ha ukjente eller mer interessante sider. Å ha en bestemt vinkling betyr derfor ikke at denne ikke kan endres underveis. Med andre ord, en god journalist tør å skifte fokus dersom situasjonen krever det. Vinkling: Hva er historien? Hva er konflikten? Kjernen i saken? Prøv om du kan lage en head eller en intro hvis du ikke er sikker på vinklingen. Fokus: Handler om å smalne inn vinklingen på saken din ved å bare fokusere på et moment, eller ett aspekt av saken. Spiss saken med andre ord. Kan du formulere saken din med én setning? DELMÅL 2 - Et teoretisk utkast - topp/intro/teaser/leseblokker En viktig del av din jobb som journalist er å hjelpe programlederen til å presentere ditt innslag på en spennende og salgbar måte. En god overskrift, teaser eller intro kan være med på å skape forventninger og gi lytteren lyst til å høre innslaget ditt, og dermed videre i sendingen. Utro er ment å gi en avrunding på innslaget og derigjennom gi lytteren et godt helhetsinntrykk. Du er pliktig til å levere overskrift, teaser, intro og utro sammen med innslaget. Med andre ord, et innslag som leveres uten de nevnte komponentene må av programleder regnes som uferdig. Det er derimot ikke så helt enkelt å skille de ulike begrepene fra hverandre. Et godt utgangspunkt er å se for seg hvordan en avisartikkel er bygd opp. Topp, intro, (teaser), utro og leseblokker utgjør de delene i reportasjen din som er skrevet av deg. Dette utgjør reportasjens skjelett. Resten er lyd du klipper til.  Topp  Skal gi lytteren kjernen i saken din. Her ligger fokuset ditt. Kort og greit, men en fullstendig setning. Gjerne spissformulert og oppsiktsvekkende. En topp kan bestå av èn eller to setninger. Toppen er ekstremt viktig. Denne alene skal lokke lytteren til å høre på hele sendingen! Toppene er det programlederen sier når kjenningen går.    Teaser  Skal vekke nysgjerrighet og gjøre lytteren sulten på mer. Teaseren blir brukt i løpet av sendingen for å få lytteren til å henge med videre. Denne er også veldig viktig, og må gi noe mer enn toppen, men ikke for mye. Teaseren kan gjerne inneholde et lydkutt. Teaseren skal, som navnet tilsier erte og kile lytteren alle de rette stedene.    Intro  Er som navnet tilsier introduksjonen til innslaget og kan sammenlignes med avisens ingress. Dette er det siste som sies før innslaget blir avspilt. Når du skriver en intro er det viktig å tenke på hvilken informasjon som er nødvendig å gi lytteren for at innslaget skal komme til sin rett. Intro bør være presis, pirrende og informativ. Mal for intro: Setning 1 skal fange oppmerksomheten Setning to skal fortelle litt bakgrunn Setning tre skal være et bindeledd mellom intro og reportasje. På engelsk kalt throw, en setning som spiller opp til noe. Utro Så kort som mulig. Som oftes er det her reporteren krediteres. Hvis det er en reportasje om en kunstutstilling kan du for eksempel ta med info om hvor lenge utstillingen varer e.l.  Leseblokker  De aller fleste innslag reportasjer inneholder leseblokker. Leseblokker er kortere tekster skrevet av journalisten, som leses i studio og deretter redigeres inn i innslaget. Leseblokker har flere funksjoner: De fungerer som overgang mellom intervjuobjekter og temaer eller tilføye tilleggs- og bakgrunnsinformasjon. Godt skrevne leseblokker er derfor en forutsetning for et godt innslag. Men en god tekst på trykk, er ikke nødvendigvis en god tekst på radio.  Skriv muntlig  Bruk kortere, muntlige setninger og unngå lange avhandlinger og resonnement.   Vær deg selv  Som student tilegner man seg etterhvert et avansert litterært vokabular. Men vanskelige og kompliserte ord kan virke fremmedgjørende, både på deg selv og på lytteren. Dessuten er det lett å snuble i dem! Ved fremføring av teksten bør ordene ligge godt i munnen og språket høres naturlig ut. Bruk derfor, så langt det er mulig, et språk som ligger nært opp til ditt eget hverdagsspråk. Forenkle Tall fungerer dårlig på radio. Spesielt tall med desimaler eller mange siffer. Rund av og gjør et billedlig. Ikke si 50%, si en av to. Er det 49% kan du runde av til halvparten med god samvittighet. Nøyaktighet på tall er unødvendig på radio.  Bruk språklige bilder  Radio skal skape bilder på lytterens indre skjerm. Å skape levende språklige bilder vil være med på å heve ethvert innslag kvalitetsmessig. Isteden for å si «Konserten var utsolgt», kan du prøve deg på «Det var så fullt at vi fikk beskjed om å holde inn magen slik at det ble plass til en til». Overdriv gjerne, med andre ord. Så lenge lytteren skjønner at det er nettopp en overdrivelse, gjør du ingen forbrytelse.  Mal for sak: Topp (gjør/sier/har skjedd – reaksjonssetning) Intro **4. Intervjuteknikk ** Intervjusituasjonen kan virke skremmende på en helt fersk journalist. Kanskje er også intervjuobjektet mer vant til mikrofonen enn det du selv er. Men selv om du føler det slik, vil intervjuobjektet nesten alltid oppfatte det omvendt. For intervjuobjektet er du sjefen. Vedkommende vet ikke om dette er ditt første eller hundrede intervju. Som journalist med mikrofon og headset følger nemlig en naturlig autoritet. Derfor; vær sjefen i intervjusituasjonen. Tør å ta plass og still de spørsmålene du ønsker å få svar på. Her følger noen enkle tips til hvordan du kan bli «helt sjef» i intervjusituasjonen og komme tilbake til redigeringsstasjonen med en glitrende råteip.   Forberedelser  Forberedelse er en forutsetning for å føle seg trygg i situasjonen. Dersom du kan mye om den aktuelle saken vil du nødvendigvis ha mer selvtillit. Med andre ord gjør researchen din!   Utstyr Foruten å forberede selve saken, er det også viktig å ha med riktig utstyr, head set, alle kabler du trenger og ekstra batteri. Har du alt du trenger og er trygg, også på utstyret, slipper du pinlige pauser og, i verste fall, tom råteip.  Vær ryddig  Snakk med intervjuobjektet på forhånd og klargjør premissene. På den måten gir du vedkommende sjansen til å tenke seg om og forberede seg på problemstillingen. Dette betyr imidlertid ikke å avsløre alle dine kritiske spørsmål på forhånd. Det handler rett og slett om å ikke spørre om skilsmissen, når vedkommende trodde du var interessert i karrieren.    Omgivelsene  Sørg for å finne et sted med minimal bakgrunnstøy, men ikke helt uten støy. Et kontor kan bli for kjedelig, en gang med noen som går forbi i bakgrunn er ofte bedre. Men det skal også passe til saken. Skal du portrettere noen er det kanskje best å møtes hjemme hos dem? Eller et sted de er veldig glad i, ofte er eller på jobben. Bakgrunnstøy gir dårlig kvalitet på lyden, og dermed også på intervjuet. Unngå derfor steder med trafikk, mye menneskelig aktivitet eller musikk. Et tilsynelatende stille sted, som et kontor, kan også potensielt være støyende.    Unngå mikrofonstøy  Til og med mikrofonen kan gi støy, da spesielt fra ledningen. For å unngå dette bør du holde mikrofonen mest mulig i ro. Mange velger å «vippe» mikrofonen ved hjelp av håndleddet mellom intervjuer og intervjuobjekt. Dette ser kult ut, men gir ikke nødvendigvis den beste lyden. For ideell lyd holder du mikrofonen midt mellom deg selv og den du prater med, rett opp og ned. På den måten får begge samme mikrofonavstand (jamfør leksjon om stemmebruk). Varm opp intervjuobjektet - da deg tid til småprat Mange intervjuobjekter er nervøse, noen kan til og med bli skrekkslagen ved synet av en mikrofon, eller opptager. Start derfor gjerne intervjuet med litt småprat for å varme opp. Noen ganger må du vente med å skru på opptakeren, andre ganger kan du la den gå fra begynnelsen. Ved å gi intervjuobjektet et par spørsmål til å bli varm i trøya, vil vedkommende svare bedre på det du faktisk er interessert i å få svar på.    Ta deg til rette  Dersom en befinner seg på intervjuobjektets arena blir en ofte henvist til en stol i et lokale. Resultatet kan være at dere sitter langt fra hverandre, eller i forskjellige høyder. Dette vil gi dårlig lyd. Vær derfor ikke redd for å be intervjuobjektet sette seg et annet sted.    **Ulik høyde mellom intervjuer og intervjuobjekt, gir dårlig lyd!**    Lytt!   Ofte er en så godt forberedt at man glemmer å høre på hva vedkommende sier. Scoop har unnsluppet på den måten. Ikke glem at du gjør intervjuet fordi du faktisk er interessert i å høre hva vedkommende har å si og ikke bare for å få noe på teip. Vær tilstede i intervjusituasjonen og følg opp svar fra intervjuobjektet dersom det synes fruktbart. Et slikt oppfølgingsspørsmål behøver ikke være noe annet eller mer intelligent enn: «kan du utdype det?» eller «hva mener du med det?». Vær heller ikke redd for å avbryte dersom du føler vedkommende sporer av. For husk; du er sjefen! SAWATSKY er en canadisk journalist og ekspert i intervjuteknikk. Her er hans metode, i kortform: 1) Still åpne spørsmål! a) de jobber hardere i hodet på objektet (et annet pluss er at de er mindre truende) b) int.objektene tegner bilder når de svarer c) færre ladede ord i spørsmålene d) du får mer dramatiske svar e) det er enklere å klippe ut et godt svar f) de er vanskeligere å omgå g) de er langt mer etiske Spørreordene: HVA - HVORDAN - HVORFOR er uunnværlige. Men de må stilles i denne rekkefølgen. Du kan ikke si: "Hvorfor skjedde det?" uten å ha spurt hva som skjedde og hvordan det skjedde. 2) Still nøytrale spørsmål a) de minsker sjansen for "kapring" b) eliminerer nødutganger c) de unngår ladede ord d) de gjør objektene ansvarlig for sitatene e) du får mer dramatiske svar Når intervjueren "spriter opp" spørsmålene får du mindre igjen fra objektene. Jo kjedeligere spørsmål jo bedre. Hvis du sier det for intervjupersonen - hvorfor skal han si det til deg? 3) Still enkle spørsmål a) gir presise svar b) gir klarere svar c) gir rene klipp Gjør spørsmålene nøytrale - da blir de også åpne og enkle! Spørsmål er som vinduer: Du ønsker å se best mulig ut uten å bli hindret! Gode allround spørsmål Lag deg en spørsmålsliste foran hver eneste intervju. Det har du tid til. I tillegg til diss spørsmålene er det lurt å ha noen spørsmål på lur. Lag deg en liten lapp med spørsmål som alltid er mulig å stille. Dette er John Sawatskys ti på topp liste: 1. Hva skjedde? (gir action og er alltid mulig å starte med) 2. Hva mener du? (legger bevisbyrden på objektet) 3. Hvorfor (det)? (tvinger frem en forklaring) 4. Hvordan var det? (dagligdags spørsmål som oppfattes ufarlig) 5. Hvordan vil du karakterisere det? (åpner for hva-mener-du-spørsmål) 6. Hva var vendepunktet/utslagsgivende? (en måte å søke etter svar når du ikke vet hvor du skal lete) 7. Hva sa han/hun? (gir aktualitet og sitater) 8. Hvilke alternativer finnes/har du? (tvinger frem en meny for nye spørsmål) 9. Hva tenkte du på akkurat da? (gir nerve og refleksjoner) 10. Gi et eksempel på det. (produserer anekdoter og krever presisering) Hvis dere vil lære mer om Sawatskys metode finner dere en veldig god power point presentasjon av tidligere nyhetsredaktør i NRK, og nå journalist i Aftenposten, Per Anders Johansen på nettet. Google is your friend.  **5. Sjangerlære og dramaturgi ** Sjangerlære  Sjanger er både et journalistisk verktøy og et formmessig grep. Med journalistisk verktøy mener en at valg av sjanger kan bidra til å sette sakens innhold i relieff. Dersom du har et synspunkt på en aktuell politisk sak, kan for eksempel en krass kommentar være en passende sjanger å benytte seg av. Eller du kan gjøre som Hallo i Uken, og isteden velge sketsjen for å fremheve ditt poeng. I begge tilfeller blir ditt synspunkt klart kommunisert, men på grunn av sjangervalg vil de to innslagene få helt ulike uttrykk. Sjanger er også et formmessig grep, som kan virke veiledende når du skal utvikle en idé til et ferdig produkt. I sjangerlærens kjølvann følger det nemlig noen enkle konvensjoner for hvordan for eksempel en reportasje, en montasje eller en feature skal bygges opp. Dette kan kanskje for noen kjennes som en tvangstrøye, men for de aller fleste som en stor hjelp. Ved å velge sjanger, velger du samtidig en retning. Og har du retning vet du mer om hva du er ute etter når du begir deg ut i felten, og du vil lettere kunne skille mellom relevant og irrelevant informasjon.   For å eksemplifisere følger her noen eksempler på sjangere som brukes innen radio:  Nyhetsreportasjen En av de mest vanlige og eldste former for journalistikk. Reportasjen søker klarhet, saklighet og har et aktuelt tilsnitt. Kroneksempelet på reportasjen er nyhetssakene du finner i Dagsrevyen. Allikevel behøver ikke reportasjen ha et alvorlig tema eller en kjedelig tone. Ved hjelp av gode leseblokker, spennende vinkling og kreativ lydbruk kan reportasjen være underholdende så vel som lærerik og interessant. Journalisten har en tydelig rolle i reportasjen og er synlig i innslaget, som spørsmålsstiller og forteller.     Feature  Minner mye om reportasjen i oppbygging, også her har journalisten en klart fremtredende rolle som intervjuer og forteller. I motsetning til reportasjen søker feature-innslaget tidløshet, og gjøres derfor på temaer som kan oppfattes som evigaktuelle. Et eksempel på feature er kulturjournalistikkens undrende, gjerne subjektive, betraktninger omkring havet, døden og kjærlighet på pinner. Feature gir mulighet for mer poetiske og personlige uttrykk enn reportasjen.    Kollasj  En kollasj er musikk, kontentum og/eller korte uttalelser fra folk (gjerne kjente) satt sammen på en musikalsk måte. Likner på enqueten, men er mindre strukturert og det er lagt mer vekt på form. Kryssklipping blir ofte brukt som et grep i en kollasj.   Enquete  Korte uttalelser fra folk satt sammen, gjerne med musikk liggende under deler eller hele innslaget. Radioens fem på gata. Radioteater  Er vel en sjanger de fleste har vært borti tidligere. Men radioteater er mer enn Dickie Dick Dickens og Barnetimen. Radioteater kan brukes som et virkemiddel i et innslag for å illustrere situasjonen som intervjuobjekt eller journalist beskriver. Radioteater kan også brukes i humoristiske innslag, men i motsetning til sketsjen streber radioteateret etter et mer realistisk uttrykk. Målet er ikke å få lytteren til å le, men gi opplevelse og innlevelse.    Sketsj  Kort, poengtert innslag som har til hensikt å sette ting på spissen og drive gjøn med personer og saker. Best kjent fra revyer, men en sketsj behøver ikke være plump og gammelmodig noe Hallo i Uken er et eksempel på. En krevende sjanger, men kan fungere godt til å live opp et innslag eller en sending.   Dramaturgi  Dramaturgi dreier seg om hvordan handlingen i en historie blir fortalt. Siden vi allerede har slått fast at journalistikk i stor grad er historiefortelling, blir også dramaturgi et redskap journalisten kan ha med seg i utstyrsveska. Dramaturgi handler kort sagt om hvordan elementene settes sammen slik at de utgjør et hele. Ordet blir dermed synonymt med komposisjon. Dramaturgien beskriver hvordan spenningen strukturerer handlingen. Spenningen i journalistisk sammenheng er det som driver innslaget fremover, det være seg en konkret konflikt eller en mer generell forventning til sakens utfall. Ulike dramaturgiske modeller benyttes avhengig av medium. Her presenteres tre fortellerteknikker som er hyppig brukt innen journalistikk.  Dramaturgiske modeller Den omvendte trekant ▼ Denne modellen har vært brukt i lang tid. Den omvendte trekant begynner med det som anses som viktigst i saken. Resten av innslaget blir således en utdyping av den aktuelle problemstillingen. Man kan si at dramaturgien struktureres etter prinsippet om fallende nyhetsverdi.    Etter at det viktigste poenget er presentert følger det nest viktigste og så videre For å illustrere; i dekningen av en nyhetssak vil de første spørsmålene i henhold til «den omvendte trekant» være:   1. Hvem/hva/hvor.  2. Dernest utdypes begivenheten med: når/hvordan og til sist  3. Hvorfor/hva skjer videre.   Sirkelen O Innslag strukturert etter denne modellen tar utgangspunkt i en person, beskriver deretter problemet, for så å se på hva som har skjedd i saken. Innslaget avrundes med å se på konsekvenser eller perspektiver som følger, eller kan følge, i kjølvannet av saken.     Champagneglasset Υ Dette er en nyere modell som i prinsippet starter likt som «den omvendte trekant», med det viktigste først og deretter fallende nyhetsverdi. Forskjellen kommer mot slutten, der glasset har en stett. Innslaget skal her ha et sluttpoeng. I stedet for å forsvinne ut i intet, spares et godt sitat eller poeng som avslutning.     Dramaturgiske grep  Det er ikke nødvendig å adoptere en modell for å gi innslaget en god dramaturgisk struktur. Men noen dramaturgiske grep bør en ha et bevisst forhold til. Igjen handler det om å ta valg. Sjanger er et dramaturgisk grep i seg selv.   Anslag  Anslaget er innslagets første sekunder, og dets viktigste oppgave er å fange lytterens oppmerksomhet. Anslaget skal jump-starte innslaget, vekke nysgjerrigheten og skape forventinger. Et anslag kan i prinsippet være hva som helst, en lyd, en musikksnutt eller en frekk uttalelse. Et godt anslag hever kvaliteten på innslaget betraktelig og kan ofte utgjøre forskjellen mellom det middelmådige og det geniale. Anslaget er sammen med topp og intro det viktigste i reportasjen din. Du må gripe lytteren nå! Kronologi  Er et viktig begrep innen dramaturgi. Kronologi handler om i hvilken tidsrekkefølge du setter sammen elementene. Det mest vanlig er å benytte seg av en lineær kronologi. Dette innebærer å fortelle historien i den rekkefølgen hendelsene faktisk forløp. Et livsløp beskrives således fra fødsel til død og en konsert fra første til siste låt.  Men innslaget kan gis nye og spennende dimensjoner dersom en eksperimenter med den lineære kronologien. Hvorfor ikke begynne med slutten og fortelle ved hjelp av tilbakeblikk? En kan også velge å starte midt i et hendelsesforløp, kjent fra litteraturen som «in medias res».   Rytme Rytme handler om tempo. Du kan anlegge et tempo eller variere i løpet av innslaget. Tempo bestemmes mye av klipping - hyppige klipp og veksling mellom elementer gir høyt tempo, bruk av pause - hvorvidt innslaget har mye eller lite luft mellom elementer og uttalelser og musikk - langsom, dvelende musikk gir lavt tempo og omvendt. Dersom du ikke har et bevisst forhold til tempo kan innslaget lett fremstå som enten kjedelig eller forvirrende.   Kontrast  Store tempoveksling er et eksempel på bruk av kontrast. Kontrast kan bidra til å fremheve poenger eller sette noe i et nytt lys. Du husker kanskje Ketil Mosleths «krøssklepping» i Lille Lørdag? Du kan altså kryssklippe radioinnslag ved å kombinere motsigende elementer. Et klassisk eksempel på bruk av kontrast er kombinasjon av motsigende uttalelser, som får funksjon av å krystallisere en konfliktlinje.      **6. Lesing i studio ** Lesing i studio/stemmebruk  Radio er lyd. Ditt viktigste instrument som journalist er derfor stemmen din. Med dette utgangspunkt er det derfor vesentlig å ha et bevisst forhold til hvordan du bruker nettopp stemmen. Det er lett å bli litt satt ut de første gangene du sitter i et studio ganske enkelt fordi situasjonen er uvant. Mange reagerer derfor ved å gjøre seg til, puste mer hektisk eller snakke fortere enn man normalt ville gjort. Ditt første møte med din egen stemme over høytalerne kan også oppleves som ubehagelig. Det er derfor viktig å ta seg tid til å bli godt kjent med studio og din egen stemme akkurat slik den høres ut. På veien dit kan det derfor være godt med noen tips.  Øv på teksten  Sørg for å bli trygg på teksten før du setter deg i studio. Skriv setningene fullt ut, gjerne på maskin, og les dem høyt for deg selv. Les teksten også gjerne for noen andre du finner rundt deg. På den måten vil du lettere kunne bevege deg fritt i teksten ved innlesning i studio.   Pust!  Sitt rett i ryggen og kjenn på din egen pust før du begynner å lese. Uregelmessig og anstrengt pust høres godt, og kan gi innslaget et hektisk preg. Husk også å trekke pusten underveis i teksten.   Ta den tiden du trenger  Du har ikke dårlig tid, og det er heller ikke om og gjøre å bli raskest mulig ferdig. Ta den tiden du trenger og ta gjerne pauser underveis i teksten der det er naturlig.    Gestikuler  Kommuniser gjerne teksten også med kroppen. Bruk armer og bein dersom det gjør at du føler deg mer tilstede i teksten. Det er ingen som skal se deg uansett.   Innlevelse  Ikke glem å lytte til dine egne ord mens du leser. Det er lett å bli litt for godt kjent med teksten og dermed glemme ordenes betydning. Og dess mer tilstedeværende du er i teksten, jo mer vil lytteren leve seg inn i den.   Les naturlig Ikke prøv å etterlikn noen andre du har  Typen tekst vil også sette sitt preg på hvordan du leser den. Det er derfor heller ikke uvesentlig hvordan du bruker stemmen din. Spør deg selv om hva som kan kle teksten. Passer det med en dyp og mystisk røst? Eller er det bedre med en tørr akademikerstemme? Øv gjerne på en tekst ved å lese den i flere ulike «stilarter». Kanskje kan du tilføre en leksikontekst noe ekstra ved å lese den som om den var et eventyr eller en vits? Ikke vær redd for å eksperimentere.    Kreativ bruk av studiomikrofonen  Som radiojournalist bør du også ha et bevisst forhold til hvordan du bruker studiomikrofonen. Vi kan grovt sagt si at det finnes tre mulige avstander til mikrofonen; nær, halvtotal og total. Den avstanden du velger vil gi lytteren ulike inntrykk og innslaget forskjellig uttrykk.  Nær (ca 2 - 3 cm)  Velger du å sitte nær mikrofonen, vil denne naturlig nok fange opp mer lyd. Pust, smatt, svelg, snufsing alt vil komme tydelig frem når du sitter nær mikrofonen. Dette egner seg når du ønsker å skape en intim og fortrolig stemning, slik Siv Stubsven gjorde i ”Kjærlighet uten grenser”.    Halvtotal (ca 10 cm)  Velger du å sitte litt lenger fra mikrofonen gir dette et mer formelt uttrykk og det skaper større avstand til lytteren. Avstanden er mindre «avslørende» og kan på derfor virke mer betryggende. Halvtotal brukes for eksempel i Dagsnytt.   Total (i rommet)  Velger du denne avstanden, velger du egentlig ikke å snakke inn i mikrofonen. Total skal gi et bilde av rommet i et fugleperspektiv, og avstanden brukes derfor sjelden når en skal tale direkte til lytteren. Derimot kan total være svært nyttig ved innspilling av for eksempel radioteater der flere stemmer og lyder konkurrerer om mikrofonens oppmerksomhet.  **7. Presseetikk** Som journalist har du mange friheter og enda flere muligheter. Men som med alt annet med medfølger en slik frihet en god porsjon ansvar. Journalistens ansvar og plikter er formulert i Vær Varsomplakaten. Denne vedtas og revideres med jevne mellomrom av Norsk Presseforbund (NP), siste gang 1.januar 2008. Medarbeidere på Radio Nova er også forpliktet av Vær Varsomplakaten. Brudd med et av Vær Varsomplakatens prinsipper kan klages inn til Pressens faglige utvalg (Pfu). Dersom klageren gis medhold er det aktuelle mediet pliktig til å publisere eller kringkaste en beklagelse.   Vær Varsom-plakaten Etiske normer for pressen (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner)  Vedtatt av NORSK PRESSEFORBUND     Første gang i 1936, senere revidert i 1956, 1966, 1975, 1987, 1989, 1990, 1994, 2001, 2005 og 2007 (gjeldende fra 01.01.2008).  1. Pressens samfunnsrolle  1.1.Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.  1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.   1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling.  1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.  1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.    2. Integritet og ansvar  2.1. Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.  2.2. Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold.  2.3. Redaksjonelle medarbeidere må ikke ha oppdrag eller verv, økonomiske eller andre bindinger som kan skape interessekonflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver. De må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet. Vis åpenhet om forhold som kan påvirke redaksjonelle medarbeideres habilitet.  2.4. Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler. 2.5. En redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å gjøre noe som strider mot egen overbevisning. 2.6. Avvis alle forsøk på å bryte ned det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold. Avvis også reklame som tar sikte på å etterligne eller utnytte et redaksjonelt produkt, og som bidrar til å svekke tilliten til den redaksjonelle troverdighet og pressens uavhengighet.  2.7. Gi aldri tilsagn om redaksjonelle motytelser for reklame. Det som offentliggjøres, skal være et resultat av en redaksjonell vurdering. Sørg for å opprettholde det klare skillet mellom journalistikk og kommersiell kommunikasjon også ved bruk av pekere og andre koplinger.  2.8. Det er uforenlig med god presseskikk å la sponsing påvirke redaksjonell virksomhet, innhold og presentasjon. 2.9. Redaksjonelle medarbeidere må ikke motta pålegg om oppdrag fra andre enn den redaksjonelle ledelse.   3. Journalistisk atferd og forholdet til kildene  3.1. Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson.  3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.  3.3. Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter. 3.4. Vern om pressens kilder. Kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og er en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon.  3.5. Oppgi ikke navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, hvis dette ikke er uttrykkelig avtalt med vedkommende. 3.6. Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet skal upublisert materiale som hovedregel ikke utleveres til utenforstående. 3.7. Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.  3.8. Endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale.  3.9. Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.  3.10. Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller.  Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. 3.11. Pressen skal som hovedregel ikke betale kilder og intervjuobjekter for informasjon. Vis moderasjon ved honorering for nyhetstips. Det er uforenlig med god presseskikk å ha betalingsordninger som er egnet til å friste mennesker til uberettiget å trå innenfor andres privatsfære eller gi fra seg personsensitiv informasjon.    4. Publiseringsregler  4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.  4.2. Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer. 4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.  4.4. Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet. Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier.  4.5. Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.  4.6. Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.  4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.  4.8. Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker.  4.9. Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.  4.10. Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige. 4.11. Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje.  4.12. For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling. 4.13. Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig. 4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.  4.15. De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling. Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form. Tilsvar kan nektes dersom den berørte part, uten saklig grunn, har avvist tilbud om samtidig imøtegåelse i samme spørsmål. Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk.  4.16. Vær varsom med å opprette pekere fra digitale utgaver til innhold som bryter med god presseskikk. Sørg for at pekere til andre medier eller publikasjoner er tydelig merket. Det er god presseskikk å informere brukere av interaktive tjenester om hvordan publikasjonen registrerer og eventuelt utnytter bruken av tjenestene.  4.17. Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.  Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke!